Fartøyvernsentrene har i 2010 påbegynt en serie informasjonsark med råd om praktisk fartøyvern. Arkene skal først og fremst gi råd og tips angående vedlikehold av eldre tre- og stålfartøy, men vil også omhandle antivariske rettesnorer, tekniske beskrivelser, brukerveiledninger og liknednde. Faktarkene er utarbeidet i samarbeid mellom de tre fartøyvernsentrene på oppdrag fra Riksantikvaren. Det er meningen å publisere nye tema med jevne mellomrom. Arkene skal være korte (1-2 sider), lettfattelige og inneholde praktisk informasjon som fartøyeierer og andre interesserte kan ta i bruk. Eiere og brukere av eldre og vernede fartøyer oppfordres til å henvende seg til fartøyvernsentrene med forslag til temaer til informasjonsarkene.
Nedenforfølger en oversikt over faktaarkene utgitt av fartøyvernsentrenes fellesråd. Faktaarkene er foreløpig under oppdatering.
Utbytting av stål i platekledningen på klinkbygde skip kan foregå på flere måter. På tidlig 1900-tallet var utskifting av hele hudplater den vanligste metoden. Etter som sveising ble utbredt ble også reparasjonssveising, der de skadede partier ble skåret bort og nytt stål sveiset inn, tatt i bruk. Det ble også mulig å sveise groptæringer og skadede nagler.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
På et fartøy kan det være skroggjennomføringer av ulike slag til ulike formål. De vanligste er gjennomføring for propellhylse, rorhylse, kjøle og spylevann. Verft og båtbyggerier har ofte utviklet spesialverktøy for dette arbeidet. Det er ikke alltid lett å anskaffe bor i de dimensjoner som kreves. I dette arket vil vi beskrive enkelte metoder og utstyr som kan benyttes.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Under enkelte restaureringsprosjekt kan man komme til det punkt at propellstevnet må skiftes, eller hylsehullet justeres i forbindelse med bytte av motor og aksel.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Flåten av fartøy som ønskes vernet vokser, men man må nok innse at ikke alt lar seg berge. I noen tilfeller er forfallet kommet for langt, eller det finnes ikke enkeltpersoner eller miljøer som ser seg i stand til å ivareta fartøyet. Dermed må det destrueres. Fartøy kan og få så store skader i havari eller brann at det ikke er nok kildemateriale til gjenoppbygging. Det kan likevel være mange interessante deler som kan berges og gjenbrukes på andre prosjekter.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Svinghjulet på en semidieselmotor er ofte tungt, og at dette sitter skikkelig fast på veivakselen er en forutsetning for at motoren skal fungere trygt og stabilt. Ved demontering kan det være vanskelig å få løst, og det kan også være problematisk å få det tilstrekkelig fast på veivakselen igjen. I dette arket vil vi beskrive en tradisjonell metode som vil gjøre jobben lettere.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
En dokumentasjon har alltid et formål. Et klart definert formål vil gjøre det lettere å avgrense dokumentasjonsarbeidet. Uansett hva formålet er vil dokumentasjonsarbeidet ha en del felles elementer. Stikkordsmessig dreier dokumentasjon i fartøyvernsammenheng seg om å beskrive hva som er om bord i fartøyet, de ulike komponentene, rom og inventar, byggemåte på skrog, innredning og dekksarrangement. I tillegg til den rent tekniske dokumentasjonen skal vi datere ulike komponenter. Bruksspor kan gi nyttig informasjon.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Et godt drevet fartøy er en forut-setning for fartøyets sjødyktighet. Drevet har to funksjoner: Det skal sørge for at skroget holder tett mot vanninntrenging og like viktig er at et fast drev "spenner opp" skroget, slik at det blir stivt. Løst drev i skroget gjør at fartøyet blir "lea-løst" og "spytter" drev når det arbeider i sjøen. Det kan hurtig føre til kritiske situasjoner. Stort sett ble alle yrkesfartøyene slått med tjæredrev, lystfartøy og fartøy under ca 10 meter er som regel drevet med bomull..
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Lutråte i trebåter skyldes nedbryting av treverk forårsaket av lut dannet ved korrosjon av metaller. Lut (base) oppløser ligninet som binder treverket sammen. Treverket får et trådet utseende og mister helt sin styrke.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Ordet rundholt betyr «noe rundt av tre». På fartøy brukes betegnelsen rundholt om master, spirer, bommer, gafler, baugspryd og klyverbom. Disse blir gjerne stående på fartøyet flere år i strekk. Som alt annet treverk krever også rundholtene vedlikehold og ettersyn. Skadde rundholt kan utgjøre en vesentlig fare for skip og besetning. Før hver seilsesong bør vi derfor forsikre oss om at disse er i god stand. Dette faktaarket setter fokus på enkelte ting som kan være nyttige å ha med seg for å unngå farlige rundholt som følge av dårlig vedlikehold.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Et verna eller freda fartøy har status som kulturminne. Dermed skal fartøyet representere en del av historien gjennom å bli tatt vare på akkurat slik det var på et bestemt tidspunkt. Hovedprinsippet er at en skal bytte likt mot likt på lik måte. Det vil si at det ved utskiftninger skal brukes samme material, forarbeidet på samme måte, festet med de samme teknikker og med den samme overflatebehandlingen. Dersom arbeidet omfatter tilbakeføring av deler av fartøyet til en tidligere historisk situasjon, så vil dokumentasjon av tidligere materialbruk og teknikker være styrende for utføringen.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål
Motoren må være i linje med propellakslingen. Spesielt i trefartøy har det vist seg at motoren over tid kan komme ut av retning på grunn av at fartøyet forandrer seg. Dette er meget uheldig for både lager, kobling og evt. gir, og kan i verste fall føre til driftsstans. Det er derfor viktig at man sørger for at motoren er godt innrettet.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Ved sammenføyning av forskjellige typer metall er det viktig å forebygge galvanisk korrosjon. Den oppstår når metalldeler med forskjellig spenningspotensial kommer i kontakt med hverandre, samt med vann eller fuktig luft. Det skapes da en anode/katode effekt der det minst edle metallet vil bli tært i stykker. Jo større forskjellen mellom metallenes spenningspotensial er, jo raskere vil korrosjonsprosessen foregå. I en stål mot aluminium- forbindelse, er stål det edleste metallet, og aluminium-delen vil tæres. I en stål mot kobber-forbindelse er kobberet det edleste, og stålet vil ruste.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Den gang trefartøyene var i aktiv bruk og stålfartøyene hadde tredekk, var bek den foretrukne natemassen. Beket var billig, enkelt å få tak i og relativt enkelt å påføre. Så lenge fartøyene var i bruk og daglig fikk sjøvann på fribord og dekk, så var bek en grei natemasse. Den krevde noe, men ikke mye vedlikehold. I den vernede og fredede flåten finnes det i dag mange fartøy som har, eller burde ha, bek som natemasse. Dessverre ligger denne flåten mye i ro, og får da ikke samme mengder sjøvann og vedlikehold som tidligere. Dersom vi bruker bek som natemasse, må vi se til at treverk og natemasse, og da spesielt dekk, blir spylt med sjøvann hver eneste dag.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Historisk har et av de største problem for trefartøy vært angrep av pæle-mark og pælekreps (pælelus). Disse dyrene spiser ganger i treverket, som etter hvert blir ødelagt. Også kaianlegg, demninger og andre trekonstruksjoner i saltvann er utsatt.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Råte i forbindelse med soppangrep er stort problem på tradisjonelle trefartøy. Også på jernfartøy kan råte være et problem i forbindelse med dekk, dekkshus, vinduer og innredning (garnering) som har vært utsatt for kondens eller vannlekkasjer.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Mange verneverdige fartøy er i dårlig forfatning når man overtar dem. Et fartøy skal kanskje ligge i opplag i en lang periode før restaureringsarbeidene starter. På dette stadiet er det meget viktig at vi sikrer fartøyet mot videre forfall, - vi legger det i "møllpose". Dersom denne møllposen fungerer som den skal, og eieren følger opp med nødvendige tiltak, vil den i neste omgang kunne spare eieren for store økonomiske utlegg.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Noen av våre flytende kulturminner er utstyrt med lavkompresjons, to-takts forbrenningsmotor, ofte kalt «semidiesel». Motorene er gjerne store, tunge konstruksjoner, og det er lett å la seg skremme av historier om feilslåtte oppstarter av disse. Vi vil her forsøke å greie ut om hvordan en trygt starter opp slikt maskineri, og hva en kan gjøre for å unngå at det bærer galt av sted.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
God og regelmessig overflatebehandling av stålskroget er den eneste måten å bekjempe rustdannelser og er derfor essensielt for vedlikeholdet av et verneverdig fartøy. Nedenfor følger en del viktige momenter for både å hindre korrosjonsskader og bekjempe forekomster av rust på eldre stålfartøy.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Tradisjonell behandling av tredekk er smøring med rå linolje, evt. blanda med tjære og terpentin. Smøringen trenger inn i treverket, forhindrer vann i å trenge inn og minsker dermed grobunnen for råte. I tillegg blir treverket mer stabilt i forhold til opptørking og sprekking. Med denne behandlingen vil dekket bli forholdsvis mørkt, alt etter hvor mye tjære en blander i. Er det brukt bek i natene kan dekket bli nesten svart. Denne typen dekk ser man som regel på de fleste fiske- og fraktefartøy og mange passasjerfartøy. Dette informasjonsarket omfatter ikke lakkerte dekk.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Utover det utseendemessige er hovedformålet med overflatebehandling å hindre vanninntrengning i trevirket eller uttørking av dette. Blir materialet for fuktig legges forholdene til rette for råte. I tillegg vil festemidler som skruer og bolter være mer utsatt for korrosjon. Materialet vil også svelle med de konsekvenser det kan ha for luker, dører og sprengning av konstruksjoner. Uttørking vil ofte medføre utette dekk og åpne konstruksjoner med følgende lekkasjer. Vekselvirkningen oppfukting/uttørking vil kunne ødelegge konstruksjoner som limte master, skyveluker, overbygg og lignende.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Eldre stålskipsskog angripes så å si fra alle kanter av korrosjon av forskjellig slag. Vedlikeholdet dreier seg i stor grad om å hindre at rusten angriper skroget, og eierne av et vernet stålfartøy må derfor føre en uavbrutt kamp mot rustfienden. Det er særlig viktig å være bevisst på hvor det dannes rust for slik å kunne prioritere disse områdene i vedlikeholdet.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Spiker er et av de tradisjonelle festemidler i trebåter. Spiker i kravellbåtsammenheng er nesten alltid skipsspiker. Disse er langt kraftigere enn trådspikerne som snekkere og tømrere bruker. Den norske skipsspikeren har form som en kile, - i Danmark og Tyskland ligner de mer på vanlig spiker. Skipsspiker er først og fremst brukt til å feste hud til spant, dekk til dekksbjelker og garnering innvendig til spantene.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Kjølevannets oppgave er å hindre overopphetning av områder i motoren hvor det utvikles mye varme. Kjølvannet sørger også for ei jevn varmefordeling i omkringliggende gods slik at en unngår varmespenninger. Støpegodset er sårbart for varmespenninger som oppstår når det har ulike temperatursoner. Det utvider seg når det blir varmt, og trekker seg sammen når det blir kaldt. Store temperaturforskjeller gir spenninger i godset, og kan resultere i at godset sprekker. Kjølesystemet kan være utsatt for avleiringer, rust- og frost-skader. Arket gjelder kjølesystemer hvor sjøvann brukes til kjøling av motorens heteste komponenter.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Skruer bruker vi i mange sammenhenger innen trebåtbygging. På mindre fartøy, og særlig lystbåter, brukes skruer ofte som festemiddel til hudplanker og dekk. Ellers brukes skruer mye i innredning på små og store fartøy.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
De fleste slipper og båtbyggerier utvikler spesialverktøy til bruk ved ulike reparasjoner. Ved enkelte arbeidsoperasjoner, f.eks. skifte av stevn, må man fjerne festemidlene for å demontere komponenten som skal skiftes ut. Det kan fort oppstå skader i den forbindelse. Her skal vi beskrive en metode og verktøy som kan redusere skader på brukbare komponenter.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Kunnskapen om vedlikehold av trebåt er nedarvet gjennom århundrer langs kyst og innsjøer, men bruken av båt har endret seg og nye grupper av båtfolk er kommet til. Mange har behov for veiledning om vedlikehold og stell av gamle og nye trebåter. I dette arket vil vi i hovedsak omtale vedlikehold med tradisjonelle metoder. Enhver overflatebehandling bør følge tradisjonen for den enkelte båttype.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Ved demontering av klinkede forbindelser må naglene fjernes for å få konstruksjonsdelene fra hverandre. Ved restaureringsarbeider er det særlig viktig at demontering foregår på en skånsom måte. Selv om demonterte plater eller andre konstruksjonsdeler ikke skal brukes om igjen, vil de i en del tilfeller fungere som mal for tilvirking av nye deler eller som referanse. Naglene må derfor fjernes på en måte som minst mulig endrer på øvrige konstruksjonsdeler.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
En strekkfisk blir brukt der en kjetting, wire og lignende skal strammes, og holdes stram. Dette kan for eksempel være stående rigg på et fartøy, stagning av skorstein på et steamfartøy osv. Strekkfisker og wire kom i bruk omtrent på samme tid, og spesielt på større skip med master av stål. Strekkfisker ble til en viss grad tatt i bruk på trefartøyer, men på rene seilfartøy forble jomfruene dominerende. Dette faktaarket har fokus på vedlikehold av strekkfisker av stål.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Utover det utseendemessige er hovedformålet med overflatebehandling å hindre vanninntrengning i trevirket eller uttørking av dette. Blir materialet for fuktig legges forholdene til rette for råte. I tillegg vil festemidler som skruer og bolter være mer utsatt for korrosjon. Materialet vil også svelle med de konsekvenser det kan ha for luker, dører og sprengning av konstruksjoner. Uttørking vil ofte medføre utette dekk og åpne konstruksjoner med følgende lekkasjer. Vekselvirkningen oppfukting/uttørking vil kunne ødelegge konstruksjoner som limte master, skyveluker, overbygg og lignende.
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Vedlikehold av skroget utføres for å holde fartøyet tett mot vanninntregning, forhindre angrep av marine skadedyr, oppdage og utbedre skader og slitasje, samt forhindre groing som gir reduksjon av fart og økt drivstofforbruk. Dette arket omhandler vesentlig undervannsskroget. For overflatebehandling av fribord, se arket "Overflatebehandling av treverk".
Last ned informasjonsark:
Faktaarkene er under oppdatering. Ta kontakt hvis du har spørsmål.
Interessen for fartøyvern og kystkultur er stor langs hele kysten. Miljødepartementet ved Riksantikvaren har som målsetting å ta vare på et utvalg fartøyer som er representative for Norge som sjøfartsnasjon, og omtrent 180 eldre fartøy har i dag vernestatus gjennom frivillige avtaler med Riksantikvaren. Den viktigste ressursen i dette arbeidet er først og fremst frivillig innsats fra en rekke enkeltpersoner. Antikvarisk vern gjør det nødvendig å sikre håndverkskompetanse for å ta vare på fartøyene, derfor ble det i 1996 opprettet tre nasjonale Fartøyvernsentre: Hardanger fartøyvernsenter og Nord-Norsk fartøyvernsenter i Gratangen knyttet til istandsetting av trefartøyer, og Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter for arbeid på jern- og stålskip. Bredalsholmen skal med andre ord fungere som et virkemiddel og en form for garanti for staten slik at eldre håndverksmetoder knyttet til stålskipsbygging blir bevart i så stor grad som mulig.
Lenker til andre sider om fartøyvern:
Hardanger fartøyvernsenter: http://www.fartoyvern.no/
Nord-Norsk fartøyvernsenter: http://www.nnfa.no/
Riksantikvaren: https://www.riksantikvaren.no/fartoyvern/
Norsk forening for fartøyvern: http://www.norsk-fartoyvern.no/nfff/public/
Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter ufører dokumentasjonstjenester i forbindelse med istandsetting av fartøyene som restaureres ved senteret. I tillegg kan senteret også kontaktes for tilstandsvurdering og dokumentasjon i forbindelse med andre fartøyprosjekt. Nedenfor følger en oversikt for de dokumentasjons- og rådgivingtjenester vi kan tilby.
European Maritime Heritage (EMH) sine retningslinjer for konservering og restauering av skip (The Barcelona Charter (2003)) krever at en hver restaurering innledes med og ledsages av en historisk undersøkelse av skipet. Alle fartøy endres over tid, og derfor må denne dokumentasjonen inneholde både opplysninger om fartøyets opprinnelige konstruksjon og endringer foretatt på skrog, arrangement, rigg, innredninger osv. Dette historiske dokumentasjonsmaterialet skal ligge til grunn for tilbakeføring til en valgt periode i skipets historie. Videre skal det gi grunnlag for alle avgjørelser som må foretas under restaureringen, og hindre at det utføres restaurering på grunnlag av antakelser og rene gjetninger. Grunnlaget for den historisk-tekniske dokumentasjonen skaffes til veie både ved å samle inn skriftelig og muntilig historisk kildemateriale, og ved å kartlegge fartøyets eksisterende konstruksjon som kan belyse dets teknsike historie og tilstand.
I følge The Barcelona Charter art.12 skal det i alt restaureringsarbeid "utarbeides en presis dokumentasjon i form av en kritisk og analytisk rapport, illustrert med tegninger og/eller foto og andre passende medier. Hvert skritt i arbeidet med demontering, bearbeiding, remontering og tilføyelser av nye deler (...) skal inkluderes." En slik domumentasjon er nødvendig for å sikre kunnskap om fartøyet før man gjør inngrep, og for å kunne være i stand til å bygge fartøyet opp igjen slik det var før demonteringen. Videre skal denne dokumentasjonen vise hva som er gjort med fartøyet, og begrunne de valg man har gjort. Dokumentasjon er også viktig for i framtida å kunne fastslå hva som er originalt materiale og hva som er tilført på et senere tidspunkt. BDF foretar slik dokumentasjon på alle fartøyprosjekter ved senteret, men kan også tilby denne tjensten for istandsettingsprosjekter som foregår ved andre verft.
Bredalsholmen Dokk og fartøyvernsenter har lang erfaring i tilstandsvurdering av jern- og stålbygde fartøy. Vi har god innsikt i hvordan slike fartøy er bygd opp, og er kjent med hvor skader, feil og malgler oppstår. En befaring eller tilstandsvurdering kan ha forskjellige motiv. Det kan gjøres med tanke på istandsetting, i forbindelse med kjøp og salg, eller i forbindelse med andre vernealternativ som å sette fartøyet på land o.l. En fullstendig tilstandsvurdering krever at skipet står på land og at skroget blir sandblåst, men mye er også mulig å avdekke ved befaring mens skipet ennå ligger på vann. Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter utfører alle typer befaringsoppdrag og tilstandsvurderinger av større eller mindre art.
Både fartøyeiere og andre verft som utfører istansettinger av jern- og stålfartøy skal kunne søke rådgivningstjenester ved fartøyvernsenteret. Vi kan f.eks foreta vernevurderinger, utarbeide planer for istandsettinger, og gi mer generelle tekniske og kulturvernfaglige råd. Vi bistår dessuten med å fremskaffe historisk tegningsmateriale og annet nødvendig for riktig antikvarisk istandsetting.
BDF har de siste årene opparbeidet seg erfaring med ulike type kulturhistorisk dokumentasjon av tekniske og industrielle kulturminner. Dokumentasjon av industriminner eller industrianlegg innbefatter registrering og oppmåling av byggningsmasse og produksjonsutstyr. Dessuten vil det ofte være vel så intressant og relevant å redegjøre for produksjontekniske og sosialhistoriske aspekter ved slike byggninger og installasjoner. Slik sett nærmer industridokumentsjonen seg bedrifthistorien ved at man tar i bruk typiske historiefaglige metoder som kildestudier og intervjuer av personer som arbeidet ved virksomheten. Også ved istandsettinger av tekniske og industrielle anlegg vil fartøyvernsenteret kunne bistå med dokumentasjon av restaureringsarbeidene.
Restaurering av stålskip på antikvarisk grunnlag setter store krav til anlegg og utstyr - og til kvalifisert arbeidskraft innen håndverk og dokumentasjon.
Hva restaureringen innebærer
De fleste gamle skip har gjennomgått store og små forandringer i løpet av sin levetid. Restaureringen stiller derfor krav til undersøkelser før arbeidet settes i gang, og til dokumentasjon underveis. Når lagene skrelles av dukker det alltid opp overraskelser i form av rust og råte, eller spor av konstruksjoner en ikke visste om. Restaurering innebærer de tiltak som må til for nøyaktig å gjenskape form og detaljer på et fartøy slik disse var på et spesielt tidspunkt, ved fjerning av senere elementer, eller tilføring og fornying av elementer som er blitt borte eller er sterkt skadet. En forutsetning for restaurering er at slikt arbeid bare skal igangsettes når man har verifiserbart historisk materiale (fotografier, tegninger m.m.) eller fysiske bygningsspor.
Retningslinjer for restaurering av verneverdige fartøyer på antikvarisk grunnlag
1. Fartøyets drift og vedlikehold skal ha som overordnet mål å sikre det som et varig kulturminne, så den kulturhistoriske verdien ikke blir forringet eller går tapt.
2. 
Restaurering skal skje etter prinsipper som klart ivaretar de opprinnelige kvaliteter ved fartøyet ut fra en nærmere dokumentert epoke i dets historie. Til grunn for alt istandsettingsarbeid på fartøy med vernestatus skal ligge en restaureringsplan som bygger på en historisk dokumentasjon av fartøyet.
3. Arbeidet skal være virkelighetstro. Det betyr at fartøyet i det ytre kommer til å fremstå som nettopp dette fartøyet eller denne fartøytypen har sett ut i en nærmere definert periode i dets historie. Motor- og andre tekniske installasjoner skal tilpasses slik at de forstyrrer fartøyets kulturhistoriske fortellerverdi minst mulig.
4. Arbeidet skal være materialetro. Dette betyr at alt istandsettingsarbeid blir utført som kopi av de eksisterende løsninger, og det skal brukes materialer av samme type eller tilsvarende: Eik skal erstattes av eik, bek og drev med bek og drev, messingskruer med messingskruer, firkantmutter med firkantmutter osv.
5. Arbeidet skal være håndverkstro. Dette betyr at detaljer i skrog, innredning og rigg i størst mulig grad er utført med tidstypisk form, bearbeidelse og sluttbehandling. Utskiftede deler skal være eksakte kopier av de gamle og med de samme dimensjonene.
6. Restaurerte fartøy skal holdes forsvarlig ved like. Arbeidet bør utføres med tradisjonelle, håndverksmessige metoder og i størst mulig utstrekning med historisk korrekte materialer. Arbeidsteknikken bør harmonere med den perioden fartøyet representerer. Dette betyr at en håndhøvlet overflate ikke skal vedlikeholdes med el-verktøy. Linoljemaling skal ikke overmales med plastmaling. Naturlige råvarer skal ikke byttes ut med kjemiske osv.
7. Det skal utarbeides en verne- og vedlikeholdsplan for fartøyet, der intensjoner og krav i disse retningslinjer er nedfelt. Innholdet i planen skal godkjennes av Riksantikvaren eller et fartøyvernsenter.
Adresse:BredalsholmenN-4623 Kristiansand |
Kontakt:Tlf: 38 60 10 50 |
Åpningstid:Man-Fre:08.00-15.00Avtal tidspunkt for besøk! |
