Dokkskipet er ved siden av maskinhuset det eldste elementet på det teknisk-industrielle kulturminnet Bredalsholmen. Dokkskipet ble bygget i 1876, ombygget i 1928, forlenget i 1956 og fikk skiftet ut dårlige stålplater i 1962.
 |
|
| Dokkskipet slik det ligger i dag -i bunnen av dokka. Til høyre sees ballaststein fra skipets indre. |
Betegnelsen dokkskip henspeiler på formen. Dokkskipet likner et klinket skipsskrog og er fylt med ballaststein. Da skipet fungerte som dokkport var det plassert i spor på begge sider av dokkåpningen og det var vanntrykket som holdt det i posisjon. Dokkskipet ble pensjonert i 1993 etter at undersøkelser ved Westamarin viste at skipet var i for dårlig forfatning til å kunne repareres. Ståltykkelsen var enkelte steder under 1 mm! Dokkskipet ble derfor erstattet av en ny dokkport og er i dag plassert i bunnen av dokka.
 |
|
| Dokkskipet under tauing til nabobedriften Westamarin i 1993. |
Det er betydelige utfordringer knyttet til bevaringen av dokkskipet. Dets nåværende plassering i dokka er lite gunstig, da det fylles med saltvann hver gang det dokkes. Skipets hulrom tømmes ikke når dokka tørrlegges og blir stående med sjøvann. Skipet bør sannsynligvis løftes på land om det skal kunne bevares på lang sikt.
 |
|
| Dokkskipet i funksjon som dokkport ved Bredalsholmen en gang før fjerningen i 1993. |
 |
| Kai Nord sett fra dokkporten sommeren 2010. Fyrforsyningsskipet Gamle Oksøy (1962) ligger i bakgrunnen. I forgrunnen sees restene etter 1940-tallets kranbane i betongen. |
Kai Nord
Tidig på 1900-tallet var det bare ei mindre brygge nord for dokka. Denne strakte seg noen meter ut fra dokkporten. Kai Nord ble bygget i 1934 i betong, og står der ennå i dag. På kaia stod det fra begynnelsen ei stor, trebeinet kjelekran for løft av kjeler og andre tunge gjenstander til og fra skip. Kjelekrana hadde to faste bein på kaikanten og et tredje glidende lengre bak, og kunne ta løft på inntil 70 tonn. På 1940-tallet ble det også montert en kranbane ut på kaia, for ei dampdrevet kran som gikk langs dokkas nordside. Restene etter denne banen sees ennå i betongen på kaia. Selve kjelekrana ble fjernet omkring 1970. Kartskissen under viser Kai Nord, slik den framstod på 1930-tallet.
Kai Sør er ei åpen pilarkai i betong. Dagens kai stod ferdig i 1972 og var første ledd i en tre trinns modernisering av kaianlegget som aldri kom lenger enn til første byggetrinn. Dette var langt fra den første kaia på sørsiden av dokkporten. I 1948 ble det satt opp ei betongkai her, og litt seinere ble kranbanen langs sørlige dokkside forlenget helt ut til kaikanten. Lenger sør, mot brua som forbinder Bredalsholmen med Andøya, sees de eldre steinbryggene som antakelig ble etablert sammen med dokkanlegget i 1870-årene. Kai sør ble rehabilitert i 2001. Korrosjonsskader i betongdragere, kaiplate og kaikant ble utbedret og fundamenteringen til land forsterket.
 |
| Kai Sør med kranbane og Kran 24 sommeren 2010. "Parat", byggenr 2 ved KMV, ligger ved kaia. |
Maskinhus (kompressorrom)
Et maskinhus i murstein ble satt opp på dagens lokalitet i 1883 etter at forgjengeren i tre hadde gått tapt i brann. Huset har siden vært gjenstand for omfattende ombygginger og fikk sin nåværende form på 1940-tallet. Maskinhuset, i det daglige omtalt som kompressorrommet, er Bredalsholmens eldste bygning. Her stod lenge dokkanleggets hovedpumpe. Bygget huser i dag en stor dokkpumpe av eldre type (udatert), to Atlas kompressorer fra 1960, en lufttørke og gammelt likestrømsanlegg.
Maskinverksted og kontorbygg
Dagens kombinerte maskinverksted (1.etg) og kontorbygg (2.etg) ble satt opp på tomta vest for maskinhuset i 1962. Bakgrunnen for nybygget var at det eldre maskinverkstedet øst for maskinhuset gikk tapt i brann ca 1960. Arealet vest for maskinhuset hadde fra tidlig på 1900-tallet huset ei kullbu, og etter krigen naglebu og smie. Bortsett fra utbytting av gammel tredør til verksted med moderne garasjeport, og modernisering av maskiner og kontorer, framstår den kombinerte bygningen i sin opprinnelige form fra 1962.
Messebygg
I 1946 brant ei stor lagerbu sør for dokka ned til grunnen. Denne hadde i tillegg til lagerfunksjoner også inneholdt pause- og spiserom. En ny arbeidermesse med garderober ble oppført i 1948. Garderobene og spisebordene er i dag borte, men bygningens eksteriør er i hovedsak uendret siden 1940-tallet.
Naglebu
I 1962 måtte naglebua, benyttet som lager for nagler til klinking, flyttes for å gi plass til det kombinerte maskinverkstedet og kontorbygget som ble satt opp nord for dokka. Etter noen år ble den permanent etablert på dagens lokalitet ved parkeringsplassen øst for bunnen av dokka.
Støttetømmerbu nord
Den nordligste av Bredalsholmens to skur til lagring av støttetømmer ble satt opp på nåværende lokalitet i løpet av 1960-tallet. Det gamle maskinverkstedet, som gikk tapt i brann ca 1960, hadde tidligere opptatt denne plassen. Støttetømmerbua hadde før brannen ligget ved den nordlige dokkside, nesten ved bunnen av dokka. Støttetømmer ble brukt til å støtte opp båtene i tørrdokka og måtte lagres slik at det kunne nås med kran.
Støttetømmerbu sør
Den gamle opplagsplassen for støttetømmer ved sørlige dokkside lå fra tidlig på 1900-tallet nær dokkanten. Ny kranbane ble anlagt langs sørlige dokkside i 1948-1949 og utvidet i bredden 1958-1959. I den forbindelse måtte opplagsplassen fjernes og en ny støttetømmerbu ble satt opp på fjellet ovenfor kranbanen på den sørlige dokkside.
Vaktbu
Vaktbua ble oppført i 1958 ved brua og ankomsten til Bredalsholmen. I 2009 ble vaktbua restaurert. Dårlig takpapp og kledning ble skiftet ut og bua malt opp.
Smie
Smia har hatt en omflakkende tilværelse på Bredalsholmen, med stadig flytting. Brann har vært hovedårsaken, men den har også måttet gi plass for nybygg. På begynnelsen av 1900-tallet var smia plassert innerst ved nordre dokkant. Etter krigen lå den på tomta vest for maskinhuset, der det kombinerte verksted- og kontorbygget ble satt opp i 1962. Smia ble da flyttet sør for dokka, til knausen bak messebygget.
Gassentral
Gassentralen ble oppført i betong i 1962 som sentral for distribusjon av oksygen og acetylen gjennom rørnett for sveising og brenning. Sentralen er bygget som en garasje med tre porter.
Velferdsbygg
Nytt velferdsbygg med garderobe, toaletter, kleslager og magasin for skriftlig materiale ble satt opp ved nordre dokkside i 2005-2006. Tidligere stod det et eldre lagerbygg her, med riggeloft. Dette gikk tapt i brann tidlig på 1990-tallet.
Platehall og spantebygg
Platehallen ble bygget i første halvdel av 1990-tallet for å sette fartøyvernsenteret i stand til å prefabrikkere profiler og plater til bruk i fartøyvernprosjektene. I 2018 ble det bygget et spantebygg inntil platehallen. Her står en spanteovn.
Teknisk-industrielt kulturminne Bredalsholmen
1. Tørrdokk (1876/ ferdig utvidet 1962)
2. Dokkskip (1876)
3. Kraner og kranbaner (1940-1950 tallet)
4. Kai Nord (1934)
5. Kai Sør (1972)
6. Maskinverksted og kontorbygg (1962)
7. Maskinhus/kompressorrom (1883/ ferdig ombygget ca 1945)
8. Vaktbu (1958)
9. Messebygg (1948)
10. Naglebu (1960-tallet)
11. Vislie-sheddet (1970)
12. Smie (1970)
13. Gassbu (1962)
14. Støttetømmerbu Nord (1960-tallet)
15. Støttetømmerbu Sør (1950-tallet)
16. Oljegrop -til brenning av olje og avfall (1960-tallet)
17. Tunell (1955)
18. Trafo (1962)
19. Elektrisk anlegg -12 sentraler fordelt rundt på anlegget (ikke merket)
20. Pumperom med hjelpepumper, under kranbane (1940-tallet)
21. Hoveddokkpumpe (1962)
Det er i dag to kraner i aktiv drift på Bredalsholmen: Kran 8 og Kran 24. Nummerene forteller at kranene var 8. og 24. i rekken av krananskaffelser ved KMV.
Den første kranbanen på Bredalsholmen var den nordlige. Denne ble etablert omkring andre verdenskrig og strakte seg langs nordlige dokkside helt ut på Kai Nord. Fram til slutten av 1950-tallet gikk det ei dampkran langs denne banen. Kranbanen langs sørlige dokkside ble bygget i 1948-1949. Kran 8 ble kjøpt inn til bruk på denne.
I 1958-1959 fant det sted en større ombygging av begge kranbanene på Bredalsholmen. Den nordlige banen ble ombygget og tilpasset Kran 8, som nå ble flyttet over fra sørsiden. Banen ble samtidig forkortet og skinnene fjernet fra Kai Nord. Kun festene etter den gamle, smalere banen sees i dag i betongen i kaia. Samtidig ble den sørlige banen forlenget ut på ny kaifront på Kai Sør og sporvidden endret som tilpasning til den nye Kran 24, som erstattet Kran 8 i den sørlige kranbanen.
 |
| Kran 24 i forgrunnen og Kran 8 i bakgrunnen. |
Mens Kran 8 bærer preg av modifiseringer i tiårene etter krigen og i nyere tid, er Kran 24 i høyere grad intakt. Kran 24 ble bygget for britiske Ministry of Supply av Stothert & Pitt Ltd. i 1944. Den er ei portalkran av klinket fagverkskonstruksjon. Over portalen i skinnegangen står omformerhuset og over dette dreieskiva som muliggjør horisontal svingning av hele overdelen med kontrollhus, tårn og bom. Vertikal bevegelse foregår ved å heve og senke bommen. Som ny var krana konstruert for et makismalt løft på 6 tonn.
 |
|
Dette kartet er udatert, men stammer tydelig fra før første dokkutvidelse i 1927-1930. Langs nordlige dokkside finner vi fra venstre mot høyre; kullbu, maskinhus (pumper), maskinverksted og smie. Et steinkast sør for dokkporten sees det store lagerbygget som også inneholdt arbeidernes spise- og pauserom. Nederst til høyre i bilde er dokksmaskinistens bolig. Vi merker oss at det ikke finnes kranbane på anlegget og at betongbryggene på begge sider av dokkporten ikke er etablert.
|
 |
|
Dette kartet er datert desember 1942. Siden forrige kartutsnitt er dokka forlenget til 126 meter, i årene 1927-1930. I løpet av 1930-tallet ble det dessuten etablert kaifront ved dokkporten. På Kai Nord, som stod ferdig i 1934, er det montert en stor kjelekran til løft av kjeler og annet tungt utstyr fra skipene. Det er også kommet kranbane langs nordlige dokkside. For å gi plass til banen er bebyggelsen trukket noe inn fra dokkkanten. Langs sørlige dokkside er det satt opp buer for støttetømmer. Mellom dokkporten og lagerbygget sør for dokka er det etablert tilfluktsrom. Under andre verdenskrig ble tørrdokka flittig benyttet av den tyske marinens konvoi- og krigsfartøyer, deriblant ubåter, og anlegget utgjorde et opplagt bombemål.
|
 |
| Dette kartet er datert 1964, men viser tilnærmet dagens situasjon. Bredalsholmen fikk veiforbindelse i 1948 og ved brua til Andøya ble det i 1958 satt opp ei vaktbu. Like sør for dokkporten sees den nye arbeidermessa, med spisesal og garderober, som ble reist i 1948 etter at det gamle lagerbygget med pauserom brant ned i 1946. På sørsiden av dokka sees også støttetømmerbu og gassentral. Sistnevnte ble bygget i 1962 for distribusjon av oksygen og acetylen gjennom rørnett. Langs nordsiden av dokka er det gamle maskinverkstedet borte. Det gikk tapt i brann ca 1960. Etter brannen ble det etablert en trafo her, og Bredalsholmen fikk et elektrisk anlegg med 12 sentraler rundt om dokka. I 1962 ble nytt kombinert kontorbygg og verksted satt opp på tomta lengst vest på den nordlige dokkanten. På Kai Nord sees også kjelekrana. Den ble fjernet tidlig på 1970-tallet. Vi merker oss også at det nå er kranbane på begge sider av dokka. Den sørligste banen ble etablert i 1948-1949 og ble ti år seinere utvidet ut på Kai Sør. På kartet er dokka utvidet til dagens 137 meter. Det skjedde i årene 1955-1962 og det ble sprengt ut en tunnell mot sjøen for deponering av massene. |
Dokkanlegget på Bredalsholmen ble påbegynt i 1873 av Christiansand Dokcompagnie. I 1876 ble det første skipet dokket inn i tørrdokka. Selskapet leiet ut dokk og verksted til alle typer skipsreparasjoner. Bredalsholmen ble i 1908 overtatt av Kristiansands Mekaniske Verksted, som brukte anlegget som reparasjonsdokk frem til 1988. KMV's hovedvirksomhet var i byen og moderniseringen gikk langsomt på Bredalsholmen. Da den kommersielle virksomheten ved KMV ble avviklet i 1988 stammet hoveddelen av infrastrukturen på Bredalsholmen ennå fra 1960-tallet eller tidligere. Dokkanlegget var derfor velegnet til bevaring som industrielt kulturminne.
 |
|
Lasteskipet Patria, byggenr 171 ved KMV, i dokk på Bredalsholmen i 1953. Til venstre sees dampkran i nordlige kranbane som ble etablert på 1940-tallet. Murbygningen i midten er maskinhuset (kompressorrom), bygget 1883. |
Siden oppstarten har dokka blitt utvidet to ganger, først i årene 1927-1930 og deretter i 1955-1962. Et resultat av begge dokkutvidelsene var at de opprinnelige gråsteinsmurene langs dokksidene ble erstattet av betong og sprengt fjell. Før siste utvidelse hadde dokka en lengde på 126 meter og en bredde på 17,8 meter. Ned mot bunnen var bredden avtakende. På babord side var avsatsene utført i naturstein mens de på styrbord side var i betong. Etter utvidelsen i 1955-1962 fikk dokka sitt nåværende utseende samt lengde på 137 meter, bredde 24 meter og dybde 6,2 meter. Ved den siste utvidelsen ble også tunellen mellom dokka og sjøen sprengt ut, for transport av steinmasse til deponering mot Steinsundet.
 |
|
Området sør for dokkporten slik det framstod i 1941. Andøya sees i bakgrunnen. Lagerbygget på bildet gikk tapt i brann i 1946. |
Dagens bygningsmasse ved dokka stammer for en stor del fra årene 1945-1965. Dette var en periode med nyanleggelser på Bredalsholmen. Dagens administrasjonsbygg, maskinverksted, elektriske anlegg, messebygg, pumper og ulike buer ble satt opp i disse årene. Bakgrunnen var et behov for modernisering, men også at den eldre trebebyggelsen gikk tapt i brann. I 1946 brant den store lagerbygningen sør for dokka (se bilde over) ned til grunnen, og mot slutten av 1950-tallet led det gamle maskinverkstedet ved nordre dokkside samme skjebne. Den eldste bygningen på Bredalsholmen er pr i dag maskinhuset, som huser to Atlas kompressorer fra 1960. Bygget ble reist i mur i 1883. Det fikk ny fasade mot dokka på 1940-tallet, da Bredalsholmens første kranbane ble lagt langs nordre dokkside og bygningen måtte trekkes noe inn fra dokkanten.
 |
| Bredalsholmen sett fra lufta i 1950. I forgrunnen sees den trebeinede, monumentale kjelekrana som ble brukt til å løfte kjeler og annet tungt utstyr til og fra skipene. Kai Nord, som krana står på, ble bygget i 1934. Krana ble montert samme år. Sør for dokkporten sees arbeidermessa, som stod ferdig i 1948. |
Adresse:BredalsholmenN-4623 Kristiansand |
Kontakt:Tlf: 38 60 10 50 |
Åpningstid:Man-Fre:08.00-15.00Avtal tidspunkt for besøk! |
