Mjøsfærgen ble bygget ved Sarpsborg Mekaniske Verksted, Greåker i 1923 for å settes inn som bilferge på strekningen Gjøvik – Mengshold – Smedstua. Dette skal være den første ferge i Norge som ble spesielt tegnet og bygd som bilferge. Den ble bygd i seksjoner, som ble fraktet fra Sarpsborg til Minnesund. På slippen ble seksjonene klinket sammen. Mjøsfærgen var også landets første pendelferge, da er bygd med ror og propeller i begge ender. Den er 58,5 fot lang og er 37 bruttoregistertonn (BRT). Fremdriften sørget en Bolinder glødekulemotor på 122 hk for.

I og med at fergen var en pendelferge, med ror og propeller i begge ender, var den sårbar når isen kom. Selv om skroget var sterkt for å tåle påkjenningene fra isen, så ble det gått til anskaffelse av en lastebil som gikk over isen – om det ble for mye av den slags for fergen. De gangene isen holdt på å legge seg, gikk ferga hele natten for å holde råken åpen.

Ferga gikk i trafikk på Mjøsa frem til den ble solgt, omdøpt til Randsfjordferja 1 og fraktet til Randsfjorden i 1967. Der ble den ombygd. Tidligere var det to styrhus, nå ble det kun ett stående igjen. Etter ombyggingen var lengden 60,6 fot. Motoren ble også skiftet ut, en Volvo Penta på 240 hk ble satt inn i maskinrommet, som ble plassert på motsatt side av styrhuset – for stabilitetens skyld.

I 1972 ble det slutt på ordinær drift, da kapasiteten viste seg å være for liten. Etter 1990 har den vært i privat eie under navnet Randsfjorden, før den i 2013 ble vernet av Riksantikvaren og fraktet tilbake til Mjøsa. Der ble den trukket opp på Minneslippen ved Minnesund. Den blir i dag ivaretatt av Mjøssamlingene for restaurering, med et mål om nytt passasjersertifikat.

I mai 2014 ble det utført reparasjoner av Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter på fergen, det ble innfelt plater i skroget – både med sveis og med klinking. Det ble også montert og utbedret pakninger i forbindelse med ror og propeller.