Del p Facebook Del p Twitter Del p LinkedIn Del p MySpace


Fartøyvernsentrene har i 2010 påbegynt en serie informasjonsark med råd om praktisk fartøyvern. Arkene skal først og fremst gi råd og tips angående vedlikehold av eldre tre- og stålfartøy, men vil også omhandle antivariske rettesnorer, tekniske beskrivelser, brukerveiledninger og liknednde. Faktarkene er utarbeidet i samarbeid mellom de tre fartøyvernsentrene på oppdrag fra Riksantikvaren. Det er meningen å publisere nye tema med jevne mellomrom. Arkene skal være korte (1-2 sider), lettfattelige og inneholde praktisk informasjon som fartøyeierer og andre interesserte kan ta i bruk. Eiere og brukere av eldre og vernede fartøyer oppfordres til å henvende seg til fartøyvernsentrene med forslag til temaer til informasjonsarkene. Nedenfor kan du laste ned informasjonsarkene som til nå er utgitt av fartøyvernsentrenes fellesråd.

   

 

Rustforekomster på stålskipskrog:

Eldre stålskipsskog angripes så å si fra alle kanter av korrosjon av forskjellig slag. Vedlikeholdet dreier seg i stor grad om å hindre at rusten angriper skroget, og eierne av et vernet stålfartøy må derfor føre en uavbrutt kamp mot rustfienden. Det er særlig viktig å være bevisst på hvor det dannes rust for slik å kunne prioritere disse områdene i vedlikeholdet.

Last ned informasjonsark: Rustforekomster på stålskipskrog.

 

   

Overflatebehandling av stålskipsskrog:

 

 

God og regelmessig overflatebehandling av stålskroget er den eneste måten å bekjempe rustdannelser og er derfor essensielt for vedlikeholdet av et verneverdig fartøy. Nedenfor følger en del viktige momenter for både å hindre korrosjonsskader og bekjempe forekomster av rust på eldre stålfartøy.

 

Last ned informasjonsark: Overflatebehandling av stålskipskrog.

   

Overflatebehandling av tredekk:

Tradisjonell behandling av tredekk er smøring med rå linolje, evt. blanda med tjære og terpentin. Smøringen trenger inn i treverket, forhindrer vann i å trenge inn og minsker dermed grobunnen for råte. I tillegg blir treverket mer stabilt i forhold til opptørking og sprekking. Med denne behandlingen vil dekket bli forholdsvis mørkt, alt etter hvor mye tjære en blander i. Er det brukt bek i natene kan dekket bli nesten svart. Denne typen dekk ser man som regel på de fleste fiske- og fraktefartøy og mange passasjerfartøy. Dette informasjonsarket omfatter ikke lakkerte dekk.

Last ned informasjonsark: Overflatebehandling av tredekk.

   

Elektrokjemisk nedbryting av treverk:

Lutråte i trebåter skyldes nedbryting av treverk forårsaket av lut dannet ved korrosjon av metaller. Lut (base) oppløser ligninet som binder treverket sammen. Treverket får et trådet utseende og mister helt sin styrke.

Last ned informasjonsark: Elektrokjemisk nedbryting av treverk.
   

Alternativer ved utskifting av stålplate på klinkbygde stålskip:

Utbytting av stål i platekledningen på klinkbygde skip kan foregå på flere måter. På tidlig 1900-tallet var utskifting av hele hudplater den vanligste metoden. Etter som sveising ble utbredt ble også reparasjonssveising, der de skadede partier ble skåret bort og nytt stål sveiset inn, tatt i bruk. Det ble også mulig å sveise groptæringer og skadede nagler.

Last ned informasjonsark: Alternativer ved utskifting av stålplate på klinkbygde stålskip.

 

   

Utbrenning av forsenket stålnagle:

Ved demontering av klinkede forbindelser må naglene fjernes for å få konstruksjonsdelene fra hverandre. Ved restaureringsarbeider er det særlig viktig at demontering foregår på en skånsom måte. Selv om demonterte plater eller andre konstruksjonsdeler ikke skal brukes om igjen, vil de i en del tilfeller fungere som mal for tilvirking av nye deler eller som referanse. Naglene må derfor fjernes på en måte som minst mulig endrer på øvrige konstruksjonsdeler.

Last ned informasjonsark: Utbrenning av forsenket stålnagle.

 

   

Sjøvannskjøling - bruk og vedlikehold:

Kjølevannets oppgave er å hindre overopphetning av områder i motoren hvor det utvikles mye varme. Kjølvannet sørger også for ei jevn varmefordeling i omkringliggende gods slik at en unngår varmespenninger. Støpegodset er sårbart for varmespenninger som oppstår når det har ulike temperatursoner. Det utvider seg når det blir varmt, og trekker seg sammen når det blir kaldt. Store temperaturforskjeller gir spenninger i godset, og kan resultere i at godset sprekker. Kjølesystemet kan være utsatt for avleiringer, rust- og frost-skader. Arket gjelder kjølesystemer hvor sjøvann brukes til kjøling av motorens heteste komponenter.

Last ned informasjonsark: Sjøvannskjøling - bruk og vedlikehold.

   

Opplag på sjøen:

Mange verneverdige fartøy er i dårlig forfatning når man overtar dem. Et fartøy skal kanskje ligge i opplag i en lang periode før restaureringsarbeidene starter. På dette stadiet er det meget viktig at vi sikrer fartøyet mot videre forfall, - vi legger det i "møllpose". Dersom denne møllposen fungerer som den skal, og eieren følger opp med nødvendige tiltak, vil den i neste omgang kunne spare eieren for store økonomiske utlegg.

Last ned informasjonsark: Opplag på sjøen

   

Driving og beking:

Et godt drevet fartøy er en forut-setning for fartøyets sjødyktighet. Drevet har to funksjoner: Det skal sørge for at skroget holder tett mot vanninntrenging og like viktig er at et fast drev "spenner opp" skroget, slik at det blir stivt. Løst drev i skroget gjør at fartøyet blir "lea-løst" og "spytter" drev når det arbeider i sjøen. Det kan hurtig føre til kritiske situasjoner. Stort sett ble alle yrkesfartøyene slått med tjæredrev, lystfartøy og fartøy under ca 10 meter er som regel drevet med bomull..

Last ned informasjonsark: Driving og beking

   

Vedlikehold av strekkfisker:

En strekkfisk blir brukt der en kjetting, wire og lignende skal strammes, og holdes stram. Dette kan for eksempel være stående rigg på et fartøy, stagning av skorstein på et steamfartøy osv. Strekkfisker og wire kom i bruk omtrent på samme tid, og spesielt på større skip med master av stål. Strekkfisker ble til en viss grad tatt i bruk på trefartøyer, men på rene seilfartøy forble jomfruene dominerende. Dette faktaarket har fokus på vedlikehold av strekkfisker av stål.

Last ned informasjonsark: Vedlikehold av strekkfisker

   

Vedlikehold av treverk:

Utover det utseendemessige er hovedformålet med overflatebehandling å hindre vanninntrengning i trevirket eller uttørking av dette. Blir materialet for fuktig legges forholdene til rette for råte. I tillegg vil festemidler som skruer og bolter være mer utsatt for korrosjon. Materialet vil også svelle med de konsekvenser det kan ha for luker, dører og sprengning av konstruksjoner. Uttørking vil ofte medføre utette dekk og åpne konstruksjoner med følgende lekkasjer. Vekselvirkningen oppfukting/uttørking vil kunne ødelegge konstruksjoner som limte master, skyveluker, overbygg og lignende.

Last ned informasjonsark: Vedlikehold av treverk

   

Vedlikehold av undervanns:

Vedlikehold av skroget utføres for å holde fartøyet tett mot vanninntregning, forhindre angrep av marine skadedyr, oppdage og utbedre skader og slitasje, samt forhindre groing som gir reduksjon av fart og økt drivstofforbruk. Dette arket omhandler vesentlig undervannsskroget. For overflatebehandling av fribord, se arket "Overflatebehandling av treverk".

Last ned informasjonsark: Vedlikehold av undervanns

   

Om sopp:

Råte i forbindelse med soppangrep er stort problem på tradisjonelle trefartøy. Også på jernfartøy kan råte være et problem i forbindelse med dekk, dekkshus, vinduer og innredning (garnering) som har vært utsatt for kondens eller vannlekkasjer.

Last ned informasjonsark: Om sopp

   

Tradisjonelt vedlikehold av småbåter

Kunnskapen om vedlikehold av trebåt er nedarvet gjennom århundrer langs kyst og innsjøer, men bruken av båt har endret seg og nye grupper av båtfolk er kommet til. Mange har behov for veiledning om vedlikehold og stell av gamle og nye trebåter. I dette arket vil vi i hovedsak omtale vedlikehold med tradisjonelle metoder. Enhver overflatebehandling bør følge tradisjonen for den enkelte båttype.

Last ned informasjonsark: Tradisjonelt vedlikehold av småbåter.

   

Skipsspiker som festemiddel

Spiker er et av de tradisjonelle festemidler i trebåter. Spiker i kravellbåtsammenheng er nesten alltid skipsspiker. Disse er langt kraftigere enn trådspikerne som snekkere og tømrere bruker. Den norske skipsspikeren har form som en kile, - i Danmark og Tyskland ligner de mer på vanlig spiker. Skipsspiker er først og fremst brukt til å feste hud til spant, dekk til dekksbjelker og garnering innvendig til spantene.

Last ned informasjonsark: Skipsspiker som festemiddel
   

Skånsom trekking av spiker og spissbolter

De fleste slipper og båtbyggerier utvikler spesialverktøy til bruk ved ulike reparasjoner. Ved enkelte arbeidsoperasjoner, f.eks. skifte av stevn, må man fjerne festemidlene for å demontere komponenten som skal skiftes ut. Det kan fort oppstå skader i den forbindelse. Her skal vi beskrive en metode og verktøy som kan redusere skader på brukbare komponenter.

Last ned informasjonsark:Skånsom trekking av spiker og spissbolter

   

Boring for gjennomføring i trefartøy

På et fartøy kan det være skroggjennomføringer av ulike slag til ulike formål. De vanligste er gjennomføring for propellhylse, rorhylse, kjøle og spylevann. Verft og båtbyggerier har ofte utviklet spesialverktøy for dette arbeidet. Det er ikke alltid lett å anskaffe bor i de dimensjoner som kreves. I dette arket vil vi beskrive enkelte metoder og utstyr som kan benyttes.

Last ned informasjonsark: Boring for gjennomføring i trefartøy

   

Om pælemark og andre boredyr

Historisk har et av de største problem for trefartøy vært angrep av pæle-mark og pælekreps (pælelus). Disse dyrene spiser ganger i treverket, som etter hvert blir ødelagt. Også kaianlegg, demninger og andre trekonstruksjoner i saltvann er utsatt.

Last ned informasjonsark: Om pælemark og andre boredyr


Webløsning ©2013 av Web Norge basert på Joomla 2.5