Del p Facebook Del p Twitter Del p LinkedIn Del p MySpace


Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

  • Flyfoto
    Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter fra lufta.
  • Dokka
    Skoleskipet Sørlandet i forgrunnen og Hestmanden bak.
  • Reparasjon
    Insetting av nye stålplater på skip.
  • Klinking
    av nagler i gammelt stålskip.

Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter overtar eierskapet til slepebåten Jan, Planen er å få slept båten til Kristiansand og sette den på land for videre vurdering.

JAN + SIMRAD SONAR
i Porsgrunn 4.april 1994
Foto: Arild Engelsen Skipsfoto

    

M/F Folgefonn ble produsert som byggenummer 370 fra Bergensk Mekaniske Verksteder sin avdeling på Solheimsviken i 1938. Navnevalget skapte debatt, da det i 1908 forliste et HSD-skip ved navn D/S Folgefonden på Trøskenesfluen ved Skånevik og 27 menneskeliv gikk tapt.

Fergen var utstyrt med en Wichmann 4-sylindret enkeltvirkende semi-dieselmotor på 300 bhk, tonnasjen var 197 brt, lengden er 120 fot, bredden er 27 fot og den var 10 fot dyptgående. Den hadde en kapasitet på 20 biler og 300 passasjerer.

Dette var HSDs første spesialbygde bilferge og den første virkelige storfergen i Hordaland. Den var sterkt inspirert av danske bilferger og fartøyet kan være en av de siste klinkbygde bilfergene som finnes igjen. Den ble umiddelbart etter levering satt inn i ruten mellom Ålvik og Kinsarvik i Indre Hardanger. Folgefonn har senere trafikkert nesten alle fergerutene til HSD og gikk i trafikk helt til 1979. Hun var 41 år da hun ble pensjonert.

Erfaringen med M/F Folgefonn styrket HSD sin vilje til å satse på fergedrift, men med krigsårene som fulgte – ble dette satt på vent. Etter at forsvaret rekvirerte båten 9. april 1940, fant tyskerne fergen etterlatt i Eidfjord. Okkupasjonsmakten viste stor interesse for et fartøy med så stor kapasitet, men fergen var for sentral som kommunikasjonsåre mellom Øst- og Vestlandet til at tyskerne fikk overtatt fartøyet.

Etter hvert som bilturismen tok seg opp i etterkrigsårene, maktet ikke M/F Folgefonn å ta unna toppene i trafikken. Hun var heller ikke dimensjonert for de nye, større turistbussene og i 1953 ble den større M/F Hardangerfjord med plass til 30 biler levert fra BMV.

M/F Folgefonn ble sommeren 1957 flyttet over til Sunnhordaland, hvor den trafikkerte ruten Leirvik - Valevåg - Mosterhamn - Halsnøy – Sunde, med unntak av enkelte vikariat i andre deler av HSD sitt nettverk – var det her fergen gjorde sin tjeneste frem til 1979.

 

 

I England

M/F Folgefonn ble i 1979 solgt til Dixon`s World Wide Travel som hadde planer om å bygge fergen om for turistfart i Egeerhavet. Dette ble det ikke noe av, og heller ikke planene om å bygge den om til en flytende nattklubb ble gjennomført.

Hun ble solgt til Erith Yatch Club, som la henne opp i Themsen som flytende klubbhus. Der har de tilpasset Folgefonn for å gjøre den mer passende som klubbhus. Side- og akterskott på broa ble fjernet for å gjøre salongen oppe større. Bildekket inn under øvre dekk ble kledd inn fremme og akter. På babord side av midtcasingen ble det laget et storkjøkken.

Som klubbhus trengte ikke lenger fergen å etterkomme pålegg fra Sjøfartsdirektoratet. Ei heller nyere krav til passasjerkomfort eller arbeidsmiljø. De normale endringsprosessene stoppet derfor opp, så innredning og alle viktige konstruksjoner i Folgefonn er derfor i all hovedsak urørt. Klubben som driftet fergen la vekt på å endre så lite som mulig om bord, da de malte – så malte de for eksempel rundt de norske tekstene på skotta. De fleste endringene som ble gjort i England var lett å fjerne.

I 2010 kastet Folgefonn loss fra plassen sin i Themsen og fikk skyss med M/S Eide Trader på sin vei hjem. Hun har fungert som museumsskip ved Hardanger Fartøyvernsenter en periode, før hun ble tauet hit til oss på Bredalsholmen.

 

Hun er fredet av Riksantivaren. Nå har fergen fått midler, og vi skal i samarbeid med Hardanger Fartøyvernsenter i desember 2017 gå i gang med arbeid på henne.

Folgefonn1

 

 

 

 

 

 

Seildampskipet Hansteen ble bygget i 1866 ved Nylands mek. Verksted. Hansteen var Norges første havforskningsskip. Hansteen fikk i oppdrag å markere grenselinjen til sjøs mellom Norge og Russland i 1869. I 1872 ble Hansteen tatt ut av tjenest og brukt som kongeskip for Oscar II, i sammenheng med tusenårsfeiringen for samlingen av Norge. I 1898 ble Hansteen solgt til Innherred Forenede Dampskibsselskab i Steinkjær og ombygget til brønnbåt. Frem til 1950 ble Hansteen brukt som lokalrutebåt, først på Trondheimsfjorden, og siden på Helgelandskysten under navnet Haarek. I 1915 fikk båten stormdekk og nytt overbygg. Haarek skiftet navn til Ivar Elias og ble brukt som losjiskip i Florø for fiskere i årene 1950-1962. Overbygget og rigg ble fjernet, og en brakke ble bygget på stormdekket. I årene 1962-1978 ble Hansteen fortsatt brukt som losjiskip, denne gangen for Blå Kors i Akerselven i Oslo, med 57 sengeplasser fordelt på to dekk.

I 1978 ble skipet berget før det etter planen skulle blitt senket. Hansteen ble restaurert i perioden 1979-94. Fartøyet ble tilbakeført til havforskningsskip slik det var etter 1872. Stiftelsen Hansteen tok over fartøyet. Det ble deretter brukt til charterturer.

2003.12.01 23SVS 2003.12.01 31SVS

Hansteen på Bredalsholmen 2003

Hansteen taues ut  av dokken

Nye behov for utbedringer dukket opp mot slutten av 1990-tallet, kort tid etter at Hansteen var satt i drift igjen. Skroget var i dårlig forfatning og tilfredsstilte ikke skipskontrollens krav. Meninger var delte om skipet skulle settes på land og brukes som museum, eller om det fortsatt skulle holdes i drift. Det siste alternativet ble valgt. Fartøyet gjennomgikk derfor omfattende reparasjoner med stålutskifting i hud og spant ved Bredalsholmen i 2002-2003. De hele platene som måtte skiftes ble klinket slik det var gjort opprinnelig. Der bare deler av en plate ble skiftet, ble den nye innfellingen sveist mot den eldre platedelen, og klinket mot øvrige plater. På denne måten ble mest mulig av det originale materialet bevart, selv om arbeidsmetodene ikke var like dem som ble brukt i perioden skipet ble tilbakeført til. Hardanger Fartøyvernsenter tok seg av dekksarbeid og innredningen.

I 2014 gjennomførte Bredalsholmen og Hardanger Fartøyvernsenter en tilstandskontroll etter forespørsel fra Riksantikvaren. I 2016 var Bredalsholmen på en ny besiktigelse. Kjelen og skorsteinen skal sendes til Bredalsholmen for arbeid i 2017. Kjelen skal repareres og det skal klinkes ny skorstein.

28 29 30. mars 2017 051
Statsraad Lehmkuhl ble bygget i Bremerhaven-Geestmünde i 1914, som skoleskip for den tyske handelsflåten - da under navnet Grossherzog Friedrich August. Etter første verdenskrig tok britene skipet som krigsbytte.
 
Kristofer Lehmkuhl, tidligere arbeidsminister og daværende direktør i Det Bergenske Dampskibsselskap oppfordret Norges Rederiforbund til å kjøpe skipet for 300 000,- i 1923. Skipet ble så omdøpt til Statsraad Lehmkuhl. Bergens Skoleskib drev skipet til og med 1966, bare avbrutt av andre verdenskrig. Da var skipet beslaglagt av tyskerne og var under krigen omdøpt til Westwärts.
 
I 1966 maktet ikke Bergens Skoleskib lenger å drifte skipet. Da skipet stod i fare for å bli solgt til utlandet tok den bergenske skipsrederen Hilmar Reksten fatt i situasjonen og kjøpte skipet. Statsraad Lehmkuhl fikk dermed fortsatt ligge til kai i Bergen.
Etter at Reksten fikk også fikk problemer med å drifte skipet, så havnet det i opplag fra 1973 til 1978. Da overførte rederen skipet til en privat stiftelse: Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl. Det er denne stiftelsen som drifter skipet fortsatt. Etter rehabiliteringer fra 1994-2005 har elevkapasiteten blitt redusert fra 200 til 150. 
 
Dette er det første oppdraget Bredalsholmen har på Statsraad Lehmkuhl.
 
Bredalsholmen har ikke hatt noen oppdrag på Statsraad Lehmkuhl tidligere. Vi utførte en tilstandsrapport og laget forslag til utbedringer. Vi skal nå utføre stålarbeid i antikvarisk utførelse. Det skal for eksempel i størst grad klinkes inn nytt stål - der det tidligere kan ha blitt brukt sveising som løsning.
 
Skipet er 100 år gammelt, og som de fleste 100-åringer så trengs det noe vedlikehold. På Statsraad Lehmkuhl er som de fleste eldre skuter - godt vedlikeholdt der det er enkelt å komme til, men noe mindre vedlikeholdt på områder som er vanskelig tilgjengelig.
 
Nå er det et mål at hele skroget skal i løpet av de neste ti årene gå igjennom de nødvendige tiltak som trengs for å få skroget i tipp-topp stand. Vi har derfor utarbeidet en plan år for år. På bakgrunn av dette startet vi opp med stålarbeid vinteren 2017. Dåfjorden slipp fornyet rennesteinsplater på hoveddekket forut, Bredalsholmen Dekk og Fartøyvernsenter stod for rådgivning, planleggig og oppfølging av arbeidet. 
 
Vintereren 2018 vil et arbeidslag fra Bredalsholmen, sammen med Dåfjorden og det verftet som har dokkingen - gjøre ferdig så mye de rekker i forskipet, før den skal ut på oppdrag igjen. Deretter er planen de neste årene via nye tilstandskontroller å bevege seg videre i skipet til alt er overhalt. Det er i perioden desember til april at skipet kan gå i dokk, der demonteres innredning og det gjøres mest mulig stål- og vedlikeholdsarbeid, før alt monteres på plass igjen. BDF vil få ansvaret for planlegging og utførelse av dette arbeidet fremover.
 

Fullriggeren Sørlandet ble bygget som skoleskip i 1927 ved Høivolds Mekaniske Verksted. I 1958 ble det satt inn en dieselmaskin om bord. Sørlandet er ikke blitt utsatt for like mange endringer som de andre norske skværriggerne Statsraad Lehmkuhl og Christian Radich.

I 2005-2007 ble det gjennomført et større restaureringsarbeid om bord, da ble skuta renovert fra topp til bunn.

Bredalsholmen fikk oppdrag med å lage teknisk-historisk dokumentasjon, da innredning i akterskipet skulle fornyes. Vi demonterte innredningen, sandblåste og klinket inn nye stålplater der det var behov. Utvendig skuteside ble også sandblåst. Flere plater, spant og dekk måtte utskiftes.

Teknisk-historisk dokumentajson: Sørlandets innredning i akterskipet

Foruten at vi også oppgraderte mye av sanitær- og røropplegg, hadde vi også oppdrag med å legge nye tredekk utvendig på bakk- og halvdekket. Andre underleverandører oppgraderte det elektriske anlegget og fornyet lugarinnredninger i akterskipet.

Les: Legge tredekk på stålfartøy

Samtidig ble hele den stående riggen demontert og overhalt. I 2012 var Sørlandet i dokk i Tyrkia for nye utbedringer. Det ble da sendt et klinkelag fra Bredalsholmen ned dit, for å bistå det tyrkiske verftet. En eksotisk opplevelse for de involverte.

Senere - i 2015 fikk vi oppdraget med å restaurere hele sanitærområdet under bakken. Det ble da demontert alt av toaletter, dusjer og røropplegg. Det ble oppgradert til bedre sanitærforhold med ny innredning. Samtidig ble det utført tjenester ved vanlig klassing og sertifisering.

  150401 Utdokking JHA 3.JPG

                                    Sørlandet taues ut av dokken på Bredalsholmen, 2015

 

Bredalsholmen foretar arbeid på M/S Brandbu.

Fartøyet eies av Randsfjordmuseene og ligger ved Randsfjorden. DSC 0265Tidligere har Bredalsholmen laget ny maskincasing til Brandbu, og bunnstokker og hudplater er blitt skiftet ut. Utskifting av hudplater fortsetter nå i 2017. Flere reparasjons- og fornyingsjobber jobber skal utføres om bord.                            

                       

 

Gamle Oksøy er et tidligere fyrforsyningsskip bygget i 1962. I 1997 ble skipet gitt vernestatus som spesialfartøy av Riksantikvaren, og gitt til Bredalsholmen. Lindesnes Fyrmuseum overtok skipet i 2014.

Det ble utført en del skrogarbeid mot bunn i lasterommet i 2012 i forbindelse med klassing av fartøtyet. Skrog og rigg ble sandblåst og overflatebehandlet. Kjele og rørsystemet ble skiftet. En lekkasje i ytre hylseboks ble utbedret.

Riksantikvaren bevilget i 2013 1,5 millioner for istandsetting av Gamle Oksøy. Det viktigste tiltaket var at fartøyet fikk en langt bedre korrosjonsbeskyttelse enn tidligere ved at skroget utvendig ble sandblåst og malt. Tæringsskadene i skroget var i ferd med å bli kritiske, og måtte stoppes for å unngå ytterligere stålutskiftinger.

I 2014 ble det utført utskiftinger og reparasjon av ståldekk og rennestein i styrhuset.

Kulturminneåret 2009 Foto Odd Nordahl Hansen

Det tidligere fyrforsyningsskipet Gamle Oksøy

Jøsenfjord ble bygd ved Christiansands Mekaniske Verksted A/S i Kristiansand. I september 1886 ble båten levert til Dampskibsselskabet Lindesnæs, Farsund og fikk navnet D/S Lindesnæs. Båten fikk bygg nr. 42 og ble utstyrt med en 2-sylindret Compound dampmaskin som ytet 40 NHK og som ga båten en fart på 10,25 knop.

Fredrikshald 1 ble sjøsatt i 1890 som byggenummer 78 ved Nylands mekaniske verksted i Kristiania, og levert til rederiet Fredrikshalds Dampskibsselskab. En 2-cylindret compound dampmaskin fra Nyland mekaniske verksted ga det nybygde lasteskipet en fart på 7 knop.

Fredrikshald 1 ble satt inn i godsrute mellom Halden og Oslo, og fraktet blant annet cellulose for industrien i Halden. Det var med en slik last skipet sank ved Kjøløen 4. september 1912. Fartøyet hadde vært overlastet, men det ble raskt hevet og satt i fart igjen. I 1928 skiftet rederiet navn til Halden Dampskibsselskab, og fartøyet ble dermed omdøpt til Halden 1.

9.april 1940 havnet skipet i kryssilden mellom Blücher og Oscarsborg festning. Livbåten og skorsteinen ble truffet av småkalibret skyts, men kapteinen greide likevel å ta fartøyet tilbake til Drøbak.

   
Skutesidene sandblåses.   Fartøyet har igjen navnet Fredrikshald.   Dekk før restaurering.

I 1957 ble skipet solgt til Pål Bjørnes i Sund kommune ved Bergen. Det ble da ombygd til motorskip, og skiftet navn til Sundbuen. I 1961 overtok Odd S Skimmeland fra Haugesund den gamle traveren som da ble satt inn i godsrute mellom Stavanger og Bergen under navnet Solvang III.

Ved lossing i Stavanger havn i 1975 kom et hiv med stålrør for langt ut, og stykkgodlasten i lasterommet forskjøv seg. Skroget krenget og tok inn vann. Besetningen på tre rakk å gå tørrskodd i land før båten kantret og sank. Fartøyet ble senere hevet, og solgt til forsikringsselskapet John Torkelsen i Haugesund. I perioden 1976-2006 hadde båten navnet Jotor.

I 2006 ble skipet solgt til sjømannsforeningen i Halden som hadde et ønske om å restaurere det. Fartøyet fikk da igjen sitt opprinnelige navn, Fredrikshald 1.

Istandsettingsarbeidene.

September 2011 ankom fartøyet Bredalsholmen. Etter kort tid ble det dokksatt, og klargjort for sandblåsing og tilstandskontrollarbeider. Frem til mars 2012 ble disse arbeidene utført, og kalkyler for en
totalrestaurering utarbeidet. Det ble her konkludert med at store deler av skrogkonstruksjonen på babord side og i hekken må skiftes ut. I tillegg må både båtdekk og hoveddekk samt innredninger akterskipet fornyes. Alt stålarbeid vil bli utført etter eldre håndverksmetoder, hvor konstruksjonsdelene blir sammenføyd med varmekinking.

Høsten 2012 kom skrogarbeidene i gang, forskipet og lasteområdet ble prioritert. Per 1. mars 2013 er det fornyet stål i så å si samtlige spant på babord side fremfor spant 18, fem hudplater er demontert og i ferd med å fornyes. Flere dekksbjelker er reparert, og fremre lasteromskott istandsatt med omfattende stålutskiftninger. Våren 2013 ferdigstilles lasteområdet, før man tar fatt på de omfattende arbeidene i maskinområdet og akterskipet. 

I 2015 ble lugarområdet demontert Det ble avdekket store rustskader i skuteskiden og på spant og kneplater. Hudplater og kneplater ble skiftet, samt ett spant. Flere spant ble reparert.

D/S Hestmanden ble bygget av Laxevaag Maskin- & Jernskibsbyggeri i 1911 for rederiet Vesteraalens Dampskibsselskap. Etter å ha gjennomlevd to verdenskriger i nasjonens tjenste, og som eneste gjenværende skip fra Nortraships flåte, er dette et av Norges mest verdifulle maritime kulturminner. Etter mange år i forfall ble skipet berget av Norsk Veteranskibsklubb og settes nå i stand ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Skipet eies i dag av Stiftelsen Hestmanden og restaureringen er Norges mest omfattende fartøyvernprosjekt.

Stortinget har gitt D/S Hestmanden status som krigsminne, og lasteområdene på skipet skal anvendes som nasjonalt museum over de norske krigsseilerne innsats under andre verdenskrig. Stiftelsen Arkivet har fått ansvaret for driften av det nasjonale krigsseilermuseet ombord på fartøyet.

   
D/S Hestmanden 1930-årene.   D/S Hestmanden, etterkrigsversjonen.   D/S Hestmanden dokksettes på Bredalsholmen.

DS Hestmanden levert klar til formidling

Etter over 19 år på Bredalsholmen ble DS Hestmanden overlevert kunden høsten 2011: 23. september ble skipet sjøsatt nøyaktig 100 år etter den første sjøsettingen i 1911; 17. november forlot skipet Bredalsholmen, og 22.november ble skipet døpt på ny med over 400 krigsseilere og Hans Majestet Kong Harald til stede. Et enormt restaureringsarbeid er lagt ned i dette som er blitt norgeshistoriens største og mest omfattende fartøyvernsprosjekt. Det siste halvannet år har fartøyvernseteret gjennomført siste del av prosjektet både til avtalt pris og til avtalt tid, slik at skipet i dag fremstår som klagjort til formidling av krisseilernes historie. Både kunde og Rikantikvar har uttrykt tilfredshet med det restaureringarbeidet som er lagt ned, og sistnevnet uttaler bl.a. følgende:

"Rikantikvaren bruker over 80 millioner på restaureringen av Hestmanden. Et slikt løft klarer vi bare èn gang. I så måte er Hestmanden også unik. Ikke noe annet fartøy har fått, eller kommet til å få, like mye penger. Likevel synes vi pengene er vel anvendt. Norge er våre krigsseilere en stor takk skyldig. Hestmanden vil stå som et monument over deres innsats."

I siste års innspurt av restaureringsprosjektet kom svært mye på plass: Stålskroget ble ferdigstilt; lugarene på båtdekket, samt styrhus og bro ble ferdigstilt; fartøyets forskip fikk splitter nytt tredekk; alt av skipsutstyr, rigg og utstyr for last ble istandsatt og montert; utvendig fikk skipet full overflatebehandling, og ble malt i Nortrashipsflåtens grå farge. For fartøyvernsenteret har prosjektet Hestmanden hatt en enestående betydning. Helt siden starten har Hestmanden vært intergrert i arbeidet med å bygge opp et kompetansesenter innen eldre håndverksfag og restaurering av vernede stålskip. Slik skipet fremstår i dag er et resultatet av mange års nitidig restaureringsarbeid som samtidig har gitt oss en uvurderlig kunnskap om hvordan slike skip skal istandsettes og vedlikeholdes.  

       
  DS Hestmanden under utdokkingen 23. september 2011.   Restaiureingen av broa nærmet seg slutten hosten 2011.   Folkefest under Hestmandens dåp 22. november 2011.  

Se også bildegalleri av Hestmanden


Webløsning ©2013 av Web Norge basert på Joomla 2.5