«Brandbu» ble bygget ved Drammen Jernstøberi og mekaniske verksted i 1907. Den ble fraktet i seksjoner med jernbanen opp til Røykenvika hvor den ble klinket sammen og sjøsatt. I fartøyets 13 første driftsår var fremdriftsmaskineriet dampdrevet, men i 1920 ble dampmaskineriet byttet ut med en en-sylinder råoljemotor, som står i båten den dag i dag. De første årene fraktet fartøyet tremasse fra Engnæs tresliperi til Jernbanebrygga i Røykenvik. Senere ble fartøyet overtatt av Onsaker teglverk, hvor den ble brukt til å frakte takstein og murstein. Fra 1946, da teglverket ble nedlagt, ble «Brandbu» liggende i opplag. Etter to år slet ankerkjettingen og den sank på grunt vann, der lå den til Sundt hevet den i 1979. Etter 34 års arbeid med båten klarer ikke sundt lenger å vedlikeholde det 66 fots lange skipet. For at forfallet igjen ikke skal ramme denne unike båten er det viktig at den raskt blir istandsatt og vedlikeholdt på korrekt måte.

Fartøyets baug.		Vann i bunn av lasterommet.		Detalj fra hekken, rorarrangement.

Tirsdag 10. og onsdag 11. september ble båtens skrog saumfart fra akterpigg til forstevn. Det skulle vise seg at fartøyet er unikt ved at skroget på det nærmeste fremstår som ved byggetidpunktet, svært få reparasjoner er gjort gjennom årenes løp. Dette er unikt og bare mulig på et innlandsfartøy, som ikke har vært usatt for saltvann og de tæringsskadene det fører med seg. Likevel er skipet så preget av tidens tann at det enkelte steder finnes hull i skroget som Sundt har reparert midlertidig. Det knyttes seg dessuten ennå usikkerhet til tilstanden i bunn av skipet, hvor det ligger flere tonn ballast i form av steinheller. Dessverre har det blitt stående vann i dette området, slik at der vi tok bort ballast var f.eks. bunnstokkene gjennomrustet. Det er derfor ikke mulig å fastslå tilstanden for fartøyets bunn før all ballast og vann er fjernet, og området rengjort og rustpikket eller sandblåst.

Når det gjelder tilstanden over vannlinjen kan vi derimot konstaterer at tilstanden er uvanlig bra til et slikt gammelt fartøy å være. Bare enkelte steder er istandsetting nødvendig. Dette gjelder særlig maskincasingen og maskinromskottet hvor forholdsvis store deler av konstruksjonen må fornyes. Ellers må man også foreta mindre reparasjonsarbeider i skutesider, på bindevinkler og skansekledning.

Hekken.		Skansekledning på babord side.		Maskincasing og nedgang til maskinrom.

En tilstandsrapport blir snarlig oversendt Riksantikvaren, og så vil det bli spennende å følge skipet og eventuelle restaureringsarbeider i årene som kommer.

Last ned rapport fra tilstandsundersøkelsen her: Brandbu,_tilstandsundersoekelse_.pdf (2mb)